Landbruk og matproduksjon

Innledning

Det vurderes, at selv om primærnæringen i Åfjord gjennom tiden er modernisert og effektivisert, er det fortsatt et potensiale som kan innløses. Videre har primærnæringen historisk sett alltid vært en del av Åfjords DNA, og er det fortsatt. Det betyr at mange er beskjeftiget og relatert til sektoren, og bare av den grunn, er det viktig, at det gjøres det som er mulig for å styrke og utvikle den.

I dag er melkeproduksjonen dominerende, og en stor andel av det dyrkbare arealet er dermed henlagt til grasproduksjon. På sjøen dyrkes i stort omfang blåskjell og oppdrettes laks. Tradisjonelt fangstdominert fiskeri er ikke per i dag av betydelig omfang. Det er kutyme for å legge sammen landbruk og fiskeri i samme kategori, men i denne sammenheng har vi valgt at samle de blå næringene under kyst og havbruk i potensiale 2.

I sammenheng med landbruk og matproduksjon hører også skogbruk. Det nevnes spesifikt her, da det vurderes at det finnes et potensiale i rydding av skog og dermed mulighet for optimering av areal til kultivering – herunder beiting på utmark.

Analyse / situasjon

Landbruksbedriftene i Åfjord er større enn gjennomsnittet i Norge, og henter via offentlige tilskudd mer 40 mill. hvert år til Åfjord. (Landbruksdirektoratet, 2013).

Åfjord er stor på melkeproduksjon. Det vurderes også, at landbruket i Åfjord har et sterkt fagmiljø (både godt og bredt, blant annet fordi mange også har en annen faglig bakgrunn – f. eks. entreprenør).

Flere personer fra Åfjord er til og med engasjert i landbruksorganisasjoner på både regionalt og nasjonalt nivå, hvilket er med på å gi god omtale og omdømme til Åfjord.

Videre finnes også sau (flere raser) og slakteokser, samt noe ammeku. Flere arbeider også med hjort, svin og høns (inklusiv egg). På Linesøya dyrkes også grønnsaker og jordbær.

200 personer er i Åfjord direkte beskjeftiget i primærnæringene, herunder landbruk (105 bedrifter med 113 årsverk).

Mange gårdsbruk har stor andel leiejord, og denne jorda vedlikeholdes ikke optimalt. Her ligger et helt konkret potensiale. I tillegg vurderes det også, at mange landbruk med fordel kan etablere nye tomter (hytter og fast bolig), men at reguleringsprosessen er langsom og vanskelig i både omfang og varighet.

Strategi / målsetting

Det skal sammen med kommunen gjøres en innsats for å forenkle reguleringsprosessen hvis man vil lage nye lokalplaner til utvikling av tomteplaner (Gisle Kvernland – har arbeidet med planlegging i privat regi tidligere) Kan man eventuelt kjøpe denne tjenesten i regi av Åfjord Utvikling? Det skal avdekkes.

Som omtalt i forbindelse med Attraktivitetsmodellen, er dette ikke en sak som er opplagt for Åfjord Utvikling å ta initiativ til, men problematikken omtales her, da det vurderes å være et enkelt grep for kommunen å arbeide videre med.

Verditilvekst, tilleggsaktiviteter, globale trends og lokal stolthet er områder som det strategisk bør arbeides videre med. Det er et ikke berørt potensiale. I henhold til Attraktivitetsmodellen vil man tale om ”Identitet og stedlig kultur”.

Konkrete eksempler kunne være å utvikles tilbud/omfang av lokalmatproduksjon og bruk av ressurser lokalt. Det vil spille godt sammen med opplevelsesbasert turisme. Turister og besøkende vil gjerne oppleve ekte håndverk og også gjerne involvere seg i produksjonen eller aktivitetene i næringa.

Mange gårdsbruk/grunneiere kan også bli sentrale aktører i å innløse potensiale for mer jakt og fiske (småviltjakten har nesten forsvunnet).

Parallelt er det også en viktig innsats, å rekruttere flere unge ambassadører med i dette arbeidet, samtidig som det også vurderes strategisk klokt, å få flere til å delta i organisasjoner og utvalg på regionalt og nasjonalt nivå. Dette gir verdi, publisitet og påvirkningskraft til Åfjord.

Innledning

Det vurderes, at selv om primærnæringen i Åfjord gjennom tiden er modernisert og effektivisert, er det fortsatt et potensiale som kan innløses. Videre har primærnæringen historisk sett alltid vært en del av Åfjords DNA, og er det fortsatt. Det betyr at mange er beskjeftiget og relatert til sektoren, og bare av den grunn, er det viktig, at det gjøres det som er mulig for å styrke og utvikle den.

I dag er melkeproduksjonen dominerende, og en stor andel av det dyrkbare arealet er dermed henlagt til grasproduksjon. På sjøen dyrkes i stort omfang blåskjell og oppdrettes laks. Tradisjonelt fangstdominert fiskeri er ikke per i dag av betydelig omfang. Det er kutyme for å legge sammen landbruk og fiskeri i samme kategori, men i denne sammenheng har vi valgt at samle de blå næringene under kyst og havbruk i potensiale 2.

I sammenheng med landbruk og matproduksjon hører også skogbruk. Det nevnes spesifikt her, da det vurderes at det finnes et potensiale i rydding av skog og dermed mulighet for optimering av areal til kultivering – herunder beiting på utmark.

Analyse / situasjon

Landbruksbedriftene i Åfjord er større enn gjennomsnittet i Norge, og henter via offentlige tilskudd mer 40 mill. hvert år til Åfjord. (Landbruksdirektoratet, 2013).

Åfjord er stor på melkeproduksjon. Det vurderes også, at landbruket i Åfjord har et sterkt fagmiljø (både godt og bredt, blant annet fordi mange også har en annen faglig bakgrunn – f. eks. entreprenør).

Flere personer fra Åfjord er til og med engasjert i landbruksorganisasjoner på både regionalt og nasjonalt nivå, hvilket er med på å gi god omtale og omdømme til Åfjord.

Videre finnes også sau (flere raser) og slakteokser, samt noe ammeku. Flere arbeider også med hjort, svin og høns (inklusiv egg). På Linesøya dyrkes også grønnsaker og jordbær.

200 personer er i Åfjord direkte beskjeftiget i primærnæringene, herunder landbruk (105 bedrifter med 113 årsverk).

Mange gårdsbruk har stor andel leiejord, og denne jorda vedlikeholdes ikke optimalt. Her ligger et helt konkret potensiale. I tillegg vurderes det også, at mange landbruk med fordel kan etablere nye tomter (hytter og fast bolig), men at reguleringsprosessen er langsom og vanskelig i både omfang og varighet.

Strategi / målsetting

Det skal sammen med kommunen gjøres en innsats for å forenkle reguleringsprosessen hvis man vil lage nye lokalplaner til utvikling av tomteplaner (Gisle Kvernland – har arbeidet med planlegging i privat regi tidligere) Kan man eventuelt kjøpe denne tjenesten i regi av Åfjord Utvikling? Det skal avdekkes.

Som omtalt i forbindelse med Attraktivitetsmodellen, er dette ikke en sak som er opplagt for Åfjord Utvikling å ta initiativ til, men problematikken omtales her, da det vurderes å være et enkelt grep for kommunen å arbeide videre med.

Verditilvekst, tilleggsaktiviteter, globale trends og lokal stolthet er områder som det strategisk bør arbeides videre med. Det er et ikke berørt potensiale. I henhold til Attraktivitetsmodellen vil man tale om ”Identitet og stedlig kultur”.

Konkrete eksempler kunne være å utvikles tilbud/omfang av lokalmatproduksjon og bruk av ressurser lokalt. Det vil spille godt sammen med opplevelsesbasert turisme. Turister og besøkende vil gjerne oppleve ekte håndverk og også gjerne involvere seg i produksjonen eller aktivitetene i næringa.

Mange gårdsbruk/grunneiere kan også bli sentrale aktører i å innløse potensiale for mer jakt og fiske (småviltjakten har nesten forsvunnet).

Parallelt er det også en viktig innsats, å rekruttere flere unge ambassadører med i dette arbeidet, samtidig som det også vurderes strategisk klokt, å få flere til å delta i organisasjoner og utvalg på regionalt og nasjonalt nivå. Dette gir verdi, publisitet og påvirkningskraft til Åfjord.